Snøklokken er ca. 10 cm høy, har smale blågrønne blader. Blomsten er dråpeformet og hvit med 3 ytre kronblader som er hvite og 3 indre kronblader med grønn flekk nederst og grønnfarget inni med gulorange støvbærer. Snøklokken inneholder en irriterende plantesaft. Den blomstrer i mars/april. Snøklokkene formerer seg raskt. Jeg har dem i flere bed i vanlig hagejord. Store tuer bør plantes om når blomstene er visnet ned. Snøklokken kommer fra Sentral-Europa. Herdighet H7.
Sagnet om da snøen fikk sin farge av Dan Lindholm (gjenfortalt med egne ord):
Det var den gang jorden var ny og alle hadde fått sin farge utdelt. Gresset var grønt, himmelen blå og alle blomstene hadde fått sine vakre farger. Kun en var fargeløs og det var snøen. Men nå var alle fargene gitt bort og det var ingen annen råd enn å høre om noen ville vise hjertelag og dele sin farge med snøen.
Snøen vandret av gårde og først kom han til den røde rosen.
"Røde rose kan du dele fargen din med meg", sa snøen. "Kalde snø, ikke kom nær meg", sa rosen og satte ut tornene. "Du som biter meg i blad og knopp, får ingen farge av meg".
Snøen la i vei og kom snart til noen smørblomster. "Kjære, har dere noen farge å dele med meg?", sa snøen. "Vi er ikke gulere enn at vi trenger fargen vår selv", sa smørblomstene.
Så måtte snøen gå tomhendt derfra. Om litt kom snøen forbi noen blåklokker. "Vil dere dele litt farge med en som ingen farge har og ingen ser?", sa snøen. Men blåklokkene bøyde bare hodet ned mot jorden.
Slik gikk snøen rundt til blomst etter blomst, stein, trær, skyer, mennesker og dyr, men overalt fikk snøen samme svar; den var så full av frost så den måtte bare komme seg bort. Til slutt hadde den spurt alt i hele verden, bare en liten hvit blomst sto igjen. "Du er den siste i hele verden jeg kan spørre, men det er vel ikke å vente at du heller vil dele din farge med meg, så kald som jeg er", sa snøen.
"Tar du til takke med å være hvit, deler jeg gjerne. Ille måtte det stå til i verden om ikke noen hadde hjertelag til å dele med andre".
Slik gikk det til at snøen fikk den reneste og lyseste fargen.
Snøen sa til blomsten: "Som takk for gaven skal du være den første blomsten som kommer opp om våren, og jeg skal ikke skade deg selv om du vokser tvers igjennom meg."
Hvis du kikker nøye etter vil du se at snøklokken har en liten grønn flekk nederst på klokkene.
Det er fordi den har gitt bort en bit av fargen sin.
