23. mars 2014

Vårtegn uke 3

Det er vår ute, men det går litt sakte fremover. Jeg er alltid så utålmodig når våren kommer. Det er ikke så mye mer som blomstrer nå enn for 1 uke siden. Men mye står i startgropa :-). Og noe som også er hyggelig er alt som er bestilt i år også :-). Så var det bare å lage plass :-).
Kuleprimula i anmarsj...
Blåveisen i anmarsj :-)...
Den hvite vårpryden står i knopper, venter på den lyseblå .....

21. mars 2014

Galanthus nivalis Snøklokke

Snøklokken er ca. 10 cm høy, har smale blågrønne blader. Blomsten er dråpeformet og hvit med 3 ytre kronblader som er hvite og 3 indre kronblader med grønn flekk nederst og grønnfarget inni med gulorange støvbærer. Snøklokken inneholder en irriterende plantesaft. Den blomstrer i mars/april. Snøklokkene formerer seg raskt. Jeg har dem i flere bed i vanlig hagejord. Store tuer bør plantes om når blomstene er visnet ned. Snøklokken kommer fra Sentral-Europa. Herdighet H7.

Sagnet om da snøen fikk sin farge av Dan Lindholm (gjenfortalt med egne ord):

Det var den gang jorden var ny og alle hadde fått sin farge utdelt. Gresset var grønt, himmelen blå og alle blomstene hadde fått sine vakre farger. Kun en var fargeløs og det var snøen. Men nå var alle fargene gitt bort og det var ingen annen råd enn å høre om noen ville vise hjertelag og dele sin farge med snøen.
Snøen vandret av gårde og først kom han til den røde rosen.
"Røde rose kan du dele fargen din med meg", sa snøen. "Kalde snø, ikke kom nær meg", sa rosen og satte ut tornene. "Du som biter meg i blad og knopp, får ingen farge av meg".
Snøen la i vei og kom snart til noen smørblomster. "Kjære, har dere noen farge å dele med meg?", sa snøen. "Vi er ikke gulere enn at vi trenger fargen vår selv", sa smørblomstene.
Så måtte snøen gå tomhendt derfra. Om litt kom snøen forbi noen blåklokker. "Vil dere dele litt farge med en som ingen farge har og ingen ser?", sa snøen. Men blåklokkene bøyde bare hodet ned mot jorden.
Slik gikk snøen rundt til blomst etter blomst, stein, trær, skyer, mennesker og dyr, men overalt fikk snøen samme svar; den var så full av frost så den måtte bare komme seg bort. Til slutt hadde den spurt alt i hele verden, bare en liten hvit blomst sto igjen. "Du er den siste i hele verden jeg kan spørre, men det er vel ikke å vente at du heller vil dele din farge med meg, så kald som jeg er", sa snøen.
"Tar du til takke med å være hvit, deler jeg gjerne. Ille måtte det stå til i verden om ikke noen hadde hjertelag til å dele med andre".
Slik gikk det til at snøen fikk den reneste og lyseste fargen.
Snøen sa til blomsten: "Som takk for gaven skal du være den første blomsten som kommer opp om våren, og jeg skal ikke skade deg selv om du vokser tvers igjennom meg."

Hvis du kikker nøye etter vil du se at snøklokken har en liten grønn flekk nederst på klokkene.
Det er fordi den har gitt bort en bit av fargen sin.







Scilla Mischtschenkoana Persisk blåstjerne

Persisk blåstjerne blomstrer vanligvis i april/mai ( i år i mars). Den er ca 10 cm. høy med flere blomster på hver gren. Blomstene er lyseblå med en mørkere blå stripe langs midtnerven av hvert blomsterblad og de dufter. Løkene settes på høsten og den selvsår seg villig.
Hos meg står den i vanlig hagejord i halvskygge. Herdighet H6.
Persisk blåstjerne stammer fra Kaukasia og Iran hvor den vokser i høyfjellet.




15. mars 2014

Vårtegn 2



En nydelig dag i dag :-).
Gamle frøpotter som ikke spirte så bra i fjor er tatt inn i solhuset. Håper jo ennå :-).
Min mann har nesten lagd ferdig drivhus inne i solhuset. Der koser alle spirene seg.
Alle frø som har fått kuldebehandling er satt inn i drivhus.
En enkelt blåveis blomstrer og masser av knopper står klar til å sprette ut.
Joda, nå er det vår.
   Galanthus Nivalis
Eranthis hyemalis
Scilla Mischtschenkoana
Og i dag er følgende sådd:
Aralia cordata Udo
Allium victorialis
Allium cernuum Pink Giant
Allium carolianum
Hablizia tamnoides Knut
Chenopodium quinoa Stephe
Aster scaber
Myrrhis odorata Smooth
Lilium davidii
Lilium martagon catteniae
Allium cepa ascaloniam Aurskog

I begynnelsen av mars ble dette sådd:
Tanacetum coccineum
Rudbeckia hirta var pulcherrima Toto
Rudbeckia hirta var Cherry Brandy
Lobelia Zaphire
Antirrhinum majus Rainbow
Tagetes lucida
Basilika British Basil
Ageratum Blue Danube

2. mars 2014

Helleborus niger

Helleborus niger, eller hvit julerose på norsk, blomstrer fra oktober til mars. I år blomstret den i januar :-), men det er nok heller unntaket her.
Klipp gjerne bort gamle blader for at blomsten skal komme bedre til sin rett.
Den kommer fra Sentral-Europa.
Den blir ca. 30 cm. høy og har hvite blomster med gulgrønn midte.
Blomsten falmer til svakt rosa.
Den trives i sol og halvskygge i humusholdig, veldrenert, næringsrik nøytral til kalkrik jord.
Den er lett giftig, og saften kan virke hudirriterende.
Den liker ikke å bli delt, så den bør få stå på samme plass i mange år.
Formeres helst med frø.
Julerosa har herdighet H5.


Legender om julerosen
I et fransk, folkelig julespill fra middelalderen fortelles det en vakker legende av hvordan julerosen ble til. I spillet opptrer de hellige tre konger, og bondepiken Madelon slår følge med dem på deres vei til Betlehem. Men mens kongene bærer frem deres kostbare gaver, gråter Madelon fordi hun ikke kan gi barnet noe offer, ikke en gang en blomst, fordi det er vinter. En engel viser seg da for henne og fører henne utenfor stallen. Der hvor engelens vinge rører ved jorden springer det, midt i vintermørket og kulden, fram en blomst fra jorda. Dette er julerosen, som Madelon nå kan plukke og bringe Frelseren som sin ydmyke hyllest. En annen legende forteller at blomstene til julerosen opprinnelig var svarte, men at de mirakuløst ble hvite som snø da Jesus ble født. (Rolv.no)





Den blir rosa når den nesten er avblomstret.


Arnulf Øverland har skrevet et dikt om den: 

EN ROSE ER UTSPRUNGET –

(Skrevet til melodien
‘Es ist ein Ros entsprungen’)
Der er en gammel vise
om ung og bitter ve:
En rose er utsprunget
i vinternattens sne!
Den er dit hjertes glød!
Den skyter op av sneen,
den trodser nat og død!
Hvorledes kan et hjerte,
til døden overlatt,
utstråle livets varme
i mørke vinternat?
Hvorledes kan det skje
at kjærlighedens rose
gror op av nattens sne?
Mit eget hjerte brænder
i harme og begjær.
Jeg flenger mine hænder
i nakent tornekjær.
Jeg søker under sne;
men på de frosne kvister
er ingen blomst at se!
Må ikke græsset blekne
og alle blomster dø,
før de kan gi til jorden
det nye livsens frø?
Da vil de gjenopstå
og atter overvintre
og aldrig mer forgå!
Der er en rose sprunget
av mørketidens væld.
Om den har slegter sunget,
som aldrig så den selv.
Det er en gammel sang
om ung og bitter kvide,
hvorav en rose sprang!
  Arnulf Øverland
  Fra ‘Jeg besverger dig’, 1934